Steepstone - Isfører

Is førere > Oppdal.

Generelt | Drivdalen | Gråura | Vinstradalen

Av Kjell Ivar Knutsen

Sjekk Isforholdene på Oppdal...

Beliggenhet

Oppdal ligger i Sør-Trøndelag mellom Dovremassivet i sør og Trollheimen i nord. Oppdal er et knutepunkt mellom Østlandet, Nordvestlandet og Trøndelag. Dovrebanen og E-6 går igjennom bygda og vegforbindelsen vestover til Nordmøre er god. Oppdal ligger litt over førti mil fra Oslo. Til Kristiansund og Molde er det noe over femten mil. Til Trondheim er det tolv mil.

Klima

Oppdal er ei fjellbygd med et stabilt og godt vinterklima. Samlet vinternedbør er ikke stor. De sørøstlige strøkene har tørt innlandsklima og snømengden er liten både i Drivdalen og Vinstradalen. Snømengden øker vestover i kommunen og i Gråura kan det komme en del snø. Oppdal har stabile vintertemperaturer, men der sjelden så kalde at det blir plagsomme. Absolutt kaldest er det i Oppdal sentrum. Kommer man bare litt opp fra gryta rundt stasjonen, stiger temperaturen mange grader. Det kan godt være tjue minusgrader og iskaldt nede i Oppdal sentrum mens det er bare fem minus og solskinn oppe i Skåkbekken (Kongsvollfossen).

Isforhold

Oppdal har som nevnt et stabilt og godt vinterklima. Isen kommer tidlig på høsten og den henger langt utover våren. I Drivdalen er det klatret is så tidlig som 17. oktober - samme dag som Rosenborg spilte cupfinalen på Ullevål. I den andre enden av sesongen er det klatret is så seint som i mai. Normal klatresesong vil være fra midt i november og til midt i april. I hele denne perioden vil du kunne finne god is i Drivdalen. I Vinstradalen og Gråura er sesongen vanligvis noe kortere.

Klatreområder

Oppdalsområdet har tre steder med gode isforhold - Drivdalen, Vinstradalen og Gråura. Gjennom Drivdalen har trafikken mellom Østlandet og Trøndelag gått i hundrevis av år. Dovrebanen og E-6 går igjennom dalen. De fleste isfossene er lett tilgjengelig og godt synlige fra jernbane og veg. De fleste fossene i Drivdalen er en-taulengders og jevnt over av middels vanskelighet. Men her er også noen isfosser som strekker seg flere taulengder oppover. Både Skåkbekken (Kongsvollfossen) og Grubekken (Tøftfossen) ender langt oppe på snaufjellet i 13-1400 meters høgde.

Vinstradalen ligger like øst for Drivdalen og har omtrent samme retning innover i fjellet. Vinstradalen skjærer seg sørover fra Driva, et lite tettsted omlag ei mil sør for Oppdal sentrum. Ingen av isfossene er synlige fra brøytet vinterveg. Isfossene i Vinstradalen er stort sett både lengre og brattere enn de i Drivdalen.

Gråura ligger på grensen mellom Oppdal og Sunndal. Vegen til Sunndalsøra (riksveg 70) går gjennom Gråura. De fleste isfossene ligger på samme dalside som vegen, men de ligger lavere og kan derfor være vanskelige å oppdage fra vegen. Isfossene i Gråura er stort sett på samme nivå som de i Vinstradalen, det vil si gjennomgående både brattere og lengre enn de i Drivdalen.

Det stabile klimaet sørger for gode isforhold gjennom hele vinteren. I Oppdalsområdet forsvinner isen bare en gang i året, og det er når den tiner bort langt ut på våren. Men enkelte av de tynneste isstripene kan "tørke" bort hvis det blir særlig kaldt over lang tid. Heldigvis dukker de ofte opp igjen etter en dag eller to med mildvær.

Drivdalen og Vinstradalen har lite nedbør. Snømengdene er moderate, distansen til innsteget kort og anmarsjene ingenting å grue for. Gråura ligger lenger vest og har mye mer nedbør. Men heller ikke her er det grunn til å frykte anmarsjene. I Gråura går man ned til innsteget og klatrer opp til vegen igjen.

Historie

I Drivdalen ble de første isfossene klatret rundt 1970. Med lang øks og kort hammer "trente" man til alpine snø- og isturer i fjellet. Midt på 70-tallet kom amerikanske Chouinard med sitt revolusjonerende utstyr til Hemsedal og derfra videre til resten av Norge. Med inspirasjon fra Hemsedal blomstret aktiviteten i Drivdalen voldsomt opp i slutten av tiåret og siden 1980 har Drivdalen ganske sikkert vært ett av de stedene her til lands med størst og jevnest isklatreaktivitet. Det finne knapt den issvull i Drivdalen som ikke er klatret og navnsatt. De fleste fikk sin førstebestigning i begynnelsen av 1980-årene.

Gråura ble "oppdaget" midt på 80-tallet og var i noen år et opplagt førstevalg for isklatring i Oppdalsområdet. Ikke minst fordi Drivdalen begynte å bli noe "oppbrukt". Dessuten fant man fort ut at Gråura bød på større klatremessige utfordringer enn Drivdalen.

De første rekognoseringsturene til Vinstradalen ble foretatt på slutten av 80-årene, uten at potensialet helt ble oppdaget. Det ble det derimot gjort i 1993, og i løpet av noen få uker ble nesten alle isfossene klatret.

Aktiviteten i Oppdalsområdet har vært stor i alle år etter at den moderne formen for isklatring ble introdusert her i landet på 70-tallet. Det er vel aldri gjort noen opptelling over antall isfosser som er klatret i området, men et overslag vil helt sikkert føre oss til et tall med tre siffer. Muligheten for nybestigninger er vel nærmest ikke-eksisterende i området. Men i "desperasjon" etter nybestigninger har folk vært langt inne på fjellet for å klatre oppover bekker og gjel. "Langdryget" ved Orkelsjøen, "Tverrågjelet" i Åmotsdalen og "Snøfreser'n" i Nystugudalen er eksempler på kreativ oppdagertrang.

Det er vanskelig å tenke seg et sted i Norge som er bedre egnet for nybegynnere enn Drivdalen. Kurs av kortere innføringer blir stadig "arrangert" og i årene midt på 80-tallet samlet "Damp&Drift" både tretti og førti isklatrere til sine fest- og turhelger. I den senere årene har kommersielle selskaper sogt isklatreturer til interesserte kunder.

Gradering

I Oppdalsområdet har man i alle år operert med et system som inndeler isfosser i tre grader: lett, middels vanskelig og vanskelig. Det er et romslig system som sjelden feilinformerer i alvorlig grad. Men en "vanskelig" isfoss i Oppdalsområdet er på langt nær like krevende som en "vanskelig " isfoss i f.eks. Sunndalen. Det skyldes i første rekke Oppdalsområdets "snille " karakter. Stabilt klima gir gode isforhold. Seriøs is og "farlige" partier er meget sjeldent i Oppdal. Lette anmarsjer, korte isfosser og raske returer bidrar ytterligere til inntrykket av kos og trivelig tur. Med det betyr ikke at området er uten vanskelige klatrepassasjer. "Bakdøra" i Drivdalen, toppen av "K.K.K." i Vinstradalen, "Kaptein Vom" i Gråura og flere andre isfosser vil som regel bli karakterisert som vanskelige - også målt mot vanskelige isfosser andre steder i landet.

Andre opplysninger

I Oppdal er det et forholdsvis stort og aktivt isklatremiljø. Opplysninger om forholdene kan søkes i dette miljøet. Ved henvendelse til "Opplev Oppdal A/S" kan du komme i kontakt med personer i det lokale isklatremiljøet.

Eventuelle opplysninger fra Turistinformasjonen og flere andre aktører i den lokale turistnæringen må neglisjeres. Der vet man lite eller ingenting om klatring i isfosser og forhold knyttet til denne aktiviteten.

steepstone.com |

2001 - 2005 ©